A. Teoretisk bakgrunn og metodens begreper

Når vi bruker metoden Aktive Sammen, er personenes individuelle ønsker og behov alltid utgangspunktet. Vi bygger på ICF-modellen, presentert under, og på erfaringene fra arbeidet med metodene «Fritid med Bistand» og «Drop-In metoden» (Midtsundstad & Midtsundstad, 2020).

ICF- modellen er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Formålet med denne modellen er å etablere et enhetlig og standardisert språk for beskrivelse av personens funksjon og helse i en sammenheng. Modellen legger vekt på at den skal brukes i tråd med FNs standardregler og er valgt som grunnlag for Aktive Sammen fordi den bygger på et helhetlig menneskesyn (Sosial- og helsedirektoratet, 2006).

Når man anvender ICF- modellen tar man utgangspunkt i personens funksjon og hva som skal til for at han eller hun kan være aktiv fysisk og delta i ulike sosiale sammenhenger. Både miljøfaktorer og personlige faktorer spiller en stor rolle for hvor aktiv og deltagende en person kan være. Det vil si at ut fra en persons egne ønsker kan miljøfaktorene tilrettelegges for å øke personens aktivitet og deltagelse.

ICF modellen (ICF 2001)

I metoden Aktive Sammen, skal miljøfaktorene forstås som «kommunens forutsetninger for å ta metoden i bruk», samarbeid med frivillige og etablering av sosiale nettverk som kan fremme aktivitet og deltagelse.

De sosiale nettverkene kan bestå av ulike frivillige alt etter som hvilken tilrettelegging som er nødvendig. Vi har lært av Vennesla frivilligsentral som har kjørevenner, besøksvenner, turvenner, lesevenner og mange andre typer frivillige at miljøfaktorer kan legges til rette på samme måte som en kan fremskaffe hjelpemidler som rullator og lignende (se rapport fra Senter for Omsorgsforskning – sør). Vi har lært hvordan man kan bygge strukturer for å tilrettelegge fysisk og sosial aktivitet i kommunene ved hjelp av god informasjonsflyt og avklarte ansvarsforhold.

Personlige faktorer spiller en stor rolle for hvordan metoden brukes. Det er personen selv som bestemmer hva som skal settes i verk ut fra sine interesser og behov. Vi ser at seniorene takler til dels store omveltninger i livene sine både når det gjelder egen helse og endringer i eget nettverk. Mange av dem trenger i større grad å få nye nettverk fordi deres nettverk er vanskelig å opprettholde. Aktive sammen kan derfor være en metode som kan etterspørres av enkeltpersoner uavhengig av om man mottar kommunale tjenester.

Hvordan ble metoden til? (link)

Metoden Aktive sammen ble utviklet gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet Aktive seniornettverk. Prosjektet ble finansiert over 3 år med folkehelsemidler fra Helsedirektoratet. Vennesla frivilligsentral var prosjekteier. Samarbeidspartnerne var Vennesla kommune, knutepunktet Fritid for alle ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF), og Senter for omsorgsforskning, sør. 

I Vennesla har de tatt i bruk metoden overfor nye målgrupper, og disse erfaringene er bakgrunnen for at nettsiden nå henvender seg til flere målgrupper enn seniorer. Arbeidet med å tilpasse nettsiden til flere målgrupper har blitt gjennomført i et samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser og Norges frivilligsentraler. 

Nettsiden eies og driftes av Norges frivilligsentraler i et samarbeid med NKBUF.

Kontakt oss (link)

Disch, P.G. (2018): Med hverandre- for hverandre. Evaluering av prosjektet Aktive seniornettverk i Vennesla kommune  Rapportserien nr. 2. Porsgrunn: Senter for omsorgsforskning, sør. 

Helse- og omsorgsdepartementet (2018): Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre (Meld. St. 15 (2017-2018)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Midtsundstad, A. & Midtsundstad, J. (2020): Aktive Sammen. Lorentzen, G. & Midtsundstad, A. (red): Frivillighet  Nye former for frivillig arbeid i norske kommuner. Bergen: Fagbokforlaget.

Sosial- og helsedirektoratet (2006):Internasjonal klassifikasjon av  funksjon, funksjonshemming og helse. Trondheim: Aktietrykkeriet i Trondheim.

Disch,PG. Lorentzen, G. Midtsunstad,A.( red.) ( 2017): Aktiv Omsorg. Sagen Olsen, J. Ropstad , D. Tonstad, IT. Kap.10 Frivilligsentralens plass i lokalmiljøet                                   Bergen: Fagbokforlaget.