-
A. Teoretisk bakgrunn og metodens begreper
Vi jobber ut fra at våre deltagere har noen personlige ønsker og håp for sitt sosiale liv (personlige faktorer) som de trenger støtte til å opprettholde eller utvikle. Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge miljøfaktorer som kan sees i sammenheng med de personlige ønskene til den enkelte.
B. Organisering av samhandling med kommunen
Metoden Aktive sammen fungerer best når kommunen har strukturer for å organisere sin samhandling med frivillige.Metoden Aktive sammen fungerer best når kommunen har strukturer for å organisere sin samhandling med frivillige. Vi har funnet frem til tre kjerneområder som vi mener det er viktige å tenke på, før metoden tas i bruk:
Informasjonsflyt - Koordinering av frivillige
Frivillige blir organisert på ulike måter i kommunene. Mange lokalmiljøer i Norge har frivilligsentraler eller frivillige organisasjoner hvor kommunen kan ha direkte kommunikasjonslinjer til personer som kan koordinere frivillighetsarbeidet. Andre kommuner trenger å utvikle strukturer for å få dette til.
God informasjon bidrar også til å klargjøre hvem som kan kontaktes for å melde behov for støtte til nettverksetablering.
Klar ansvarsfordeling og klare kommunikasjonslinjer
Kommunen har ansvar for å sikre lovpålagte tjenester til sine innbyggere. Når frivillige trenger veiledning eller ønsker å melde tilbake til kommunen om behov de selv ikke kan imøtekomme, må det være tydelig og klart hvem de kan kontakte. Derfor anbefaler vi at koordinator fyller ut et kontaktskjema med informasjon om nettverket som etableres rundt personen. Når personen samtykker i det, legges denne informasjonen i det digitale journalsystemet INVI. Koordinator har et hovedansvar for at det skrives logger som også lagres i journalsystemet INVI. Dette er viktig for å sikre god informasjonsflyt, følge med på tilbudet til den som søker støtte og er også et viktig grunnlag for å gi oppfølgning av den frivillige.
De frivillige må få informasjon om taushetsplikt. Vi erfarer at alle involverte i bruken av metoden, må vise diskresjon og ivareta taushetsplikten.
Samhandling mellom kommune og frivillige
Samhandlingen mellom kommunen og frivillige forutsetter en ordning der kommunen har kontaktpersoner i sine enheter, som kan ta kontakt med den som koordinerer de frivillige, gjerne ved en frivilligsentral. Vi erfarer at samhandlingen bidrar til at ansatte i kommunen får økt oppmerksomhet på betydningen av sosial aktivitet for enkeltpersoner og familier (Midtsundstad & Midtsundstad, 2020). Dette vil gjerne føre til flere henvendelser fra kommunens ansatte til de frivillige. På samme tid får kommunen en viktig rolle i å kunne tilby veiledning til de frivillige gjennom bruken av metoden. Metoden kan eventuelt inngå som en del av kommunens plan for frivillighetspolitikk.
Del på:
Annen informasjon