Voksne under rehabilitering

Når den som koordinerer bruken av metoden blir kontaktet av aktuelle personer i målgruppen, pårørende eller kontaktpersoner i kommunens enheter, er det viktig å få tak i hva de mener er behovet. Koordinatoren tar kontakt med personen og gjennomfører første samtale. Hvis personen allerede har en kontaktperson i kommunen bør denne være med på dette første møte.

Rehabilitering brukes ofte som en betegnelse på tidsavgrensede sosial- og helsetjenester som har til formål å gjenvinne funksjonsevne som er tapt på grunn av sykdom eller skade. I denne målgruppen finner vi personer med for eksempel rus- eller psykiske utfordringer, slag, kreft og skader etter ulykker. I deres hverdag er målet å gjenvinne fysisk, kognitiv eller sosial funksjonsevne. Metoden Aktive Sammen kan brukes som et tiltak i en slik prosess.       

Første trinn i metoden er avhengig av at det er gode strukturer for hvem som melder om behov, og hvem som skal følger opp. Dette er viktig for at de frivillige skal kunne ta kontakt på en god måte med personen det gjelder. De involverte fra kommunen, frivillige og eventuelt pårørende, trenger også å kunne få informasjon underveis hvis situasjon og behov skulle endre seg. Informasjonsflyten er viktig å etablere i dette første trinnet i metoden og jo raskere en starter å fylle ut kontaktskjema, jo bedre er det. Der oppføres navn på personen selv, den/ de frivillige, koordinator, kontaktpersonen i kommunen og eventuelt pårørende.

Metoden krever tre ulike roller med forskjellig ansvar:

• Koordinatoren har ansvar for å etablere kontakt mellom person med behov og frivillige, oppdatere kontaktskjema, følge opp bruk av logger, og følge opp de frivillige. Koordinatoren bør være ansatt i en frivilligsentral.
• Frivillige har ansvar for å samtale med personen med behov og følge opp deres ønsker om deltakelse, og melde fra om endringer til koordinator.
• Kontaktpersoner i kommunen har ansvar for å være tilgjengelig for samarbeid og eventuelt veiledning når det etterspørres av de frivillige eller koordinator. De må også melde om endringer til koordinator.

Kontaktskjema

Når de frivillige går på besøk til en deltaker for første gang, er målet å bli kjent og skape tillit. Vi erfarer at et møte ofte ikke er nok. Det krever tid å bli kjent og skape en tillitsfull relasjon. For å få dette til, har vi erfart at det kan være lurt å be personen fortelle litt om seg selv og høre litt om hva de liker å gjøre og har av interesser. Dette er en fin bakgrunn for å kunne finne ut hva de har behov for og hva de ønsker seg, for å kunne være mer sosialt aktive.
Deltagerne beskriver egne behov på ulik måter. De kan si at de savner at det skjer noe. «Det hadde vært fint å ha en å trene med», «jeg ønsker meg en venn», Jeg har lyst til å bli flink til å fotografere» og «dagene blir lange når jeg ikke har noen jobb». Disse utsagnene viser at mange ønsker seg at noe skjer, å være i aktivitet og møte andre.

De som har behov for støtte til aktivitet, er opptatt av hvordan det gjøres. De har ulike personlige utfordringer. Noen har grunnet rusutfordringer få erfaringer med å være sammen med personer som ikke er del av et rusmiljø eller har grunnet sosial angst, ikke klart å opprettholde kontakt med venner. Andre opplever at for eksempel kreftbehandling eller en funksjonsnedsettelse har begrenset deres mulighet til å være i kontakt med andre.
For noen kan en kjørevenn eller aktivitetsvenn være en god start. Deres tro på egne muligheter kan være redusert som følge av helseutfordringer eller erfaringer i livet. En person kan ha mange behov. Det er derfor viktig at den frivillige avklarer hva de kan begynne med. Vi erfarer at flere under rehabilitering trenger støtte i å utvikle en positiv forståelse av seg selv og sin identitet. Det er viktig at de forstår at de er viktige og at de med støtte, kan ta del i og bety noe for andre i et sosiale nettverk. Vi kan støtte personer i rollen som medlem eller deltaker, men det kan også være viktig at vi støtter dem opp i å utvikle vennskap.
Et viktig prinsipp er å støtte den enkelte til å ta ansvar selv. Vi vil ikke senke forventningene til hva de kan klare og på den måten gjøre dem mer avhengig av andre enn nødvendig. Det kan vi gjøre ved å sette søkelys på den enkeltes egenverd og mestringsfølelse.

Fra første besøk er det viktig å skrive logg, slik at en vet hva som ble snakket om sist gang. Det kan variere hvem av de frivillige som følger opp over tid, og loggen sikrer
at den frivillige og koordinator vet hva som skal følges opp. Loggene arkiveres i journalsystemet INVI.

Loggskjema

Respekt og taushetsplikt er viktig i disse møtene. De som ønsker støtte må kunne stole på at de frivillige ikke snakker om det de forteller eller deres behov til andre. De kan si ting som: «Jeg vil ikke at noen i aktiviteten skal vite at jeg har vært innlagt på sykehuset» eller «det oppleves rart å ha både psykiatrisk sykepleier, stønad fra NAV og hjelp fra en frivillig fra frivilligsentralen». Vi har også erfaringer med at personer kan være svært nøye med hva de vil at pårørende skal få vite. Dette er forskjellig, derfor er det et viktig prinsipp å holde taushetsplikten.

Et annet prinsipp for arbeidet er å forholde seg med respekt til de vi møter og ha en spørrende holdning til hvordan vi kan ta vare på deres verdighet. 

I trinn 3 skal det avgjøres hva personen velger å satse på. Mange savner et sosialt nettverk, eller en aktivitet de kan gjøre sammen med andre. For noen kan det være et ønske å starte den sosiale kontakten med en turvenn, som etter hvert kan utvides til en turgruppe. En prosess som dette, kan føre til at personen blir medlem og selv kan støtte andre inn i turgruppa senere.  Andre vil helst starte i en gruppe med andre i rehabilitering, og først bli trygg i for eksempel en dugnadsgjeng eller naturgruppe, før de blir medlem i en ordinær fritidsorganisasjon. For andre kan kanskje det å treffe en person med lignende interesser være et godt utgangspunkt. Noen har et klart ønske om fritidsaktivitet, mens andre ikke har et spesielt aktivitetsønske. Aktivitetsbrosjyren som viser bilder av ulike aktiviteter, kan brukes som et verktøy når en er usikker på hva som finnes av aktiviteter. Noen ganger passer ikke aktivitetene som tilbys, men da kan kanskje ønskene realiseres gjennom at for eksempel en frivilligsentral starter opp aktiviteten for flere. En mann ønsket seg en aktivitet sammen med andre. Løsningen ble at en etablerte en gruppe ved den lokale frivilligsentralen som fikk i oppgave å hjelpe eldre som trengte praktisk hjelp.

Ulike behov
Noen ønsker å delta i organiserte aktiviteter, mens andre har ønsker som betyr at en kanskje må etablere et nytt tilbud. Noen trenger en frivillig som kan gi støtte, mens andre aller helst ønsker seg en venn som også søker vennskap. Når de har bestemt seg for hva de har behov for, kan det avgjøres hvem som best kan følge opp som frivillig. Dette krever en dialog med koordinator som har oversikt over de frivillige. Vi anbefaler å opprette en liste med personer som kan tenke seg å være for eksempel kjørevenn, besøksvenn og aktivitetsvenn.

Gjennom å bli kjent med hverandre kan en utvikle et tillitsforhold som gjør det mulig å sette ord på hvilke roller en kan ha overfor hverandre. For både de som er i rehabilitering og den frivillige, er det viktig med en rolleavklaring. En ung kvinne syntes det var fint at en fotograf som ble aktivitetsvenn, ønsket å introdusere henne for de andre i fotoklubben som en venn. Av og til kan det oppstå utfordringer når det gjelder medisinbruk og trening. I ulike idrettsklubber eller treningssenter kan enkelte medisiner betraktes som doping. Det må derfor formidles til ledelsen at medisinene er foreskrevet av lege. 

Aktivitetsbrosjyren

Personer i rehabilitering som ønsker støtte, har ulike behov for nettverk og aktiviteter. Det trengs derfor frivillige med ulike interesser, forutsetninger og kapasitet. Noen er svært fornøyde med å ha et nettverk bestående av familie, venner og kanskje en fritidsaktivitet. Andre har kanskje lite kontakt med familie og få nære sosiale relasjoner. Situasjonen og behovene er forskjellige. De aller fleste er kanskje mest fornøyde med en aktivitet som fører til vennskap. For noen er det viktig med noe fast, mens andre vil ha det mer fleksibelt.

De frivilliges rolle blir forskjellig i møte med ulike behov. Det er et viktig arbeid for den som koordinerer bruken av metoden å holde oversikt og følge med på hvordan nettverket utvikler seg. Alle i et nettverk er ansvarlige for å informere om endringer til koordinator.

Vi erfarer at deltakerne ønsker støtte inn i ulike typer nettverk og aktiviteter, og at oppfølgningen må følges opp tett over tid. Når målgruppen er voksne under rehabilitering, erfarer vi at helsesituasjonen kan endre seg for deltakerne. Ofte kan det komme perioder da de ikke får til å bli med på de ukentlige treningene på helsestudioet, turene i nærmiljøet, delta som frivillige for andre eller delta i fellesaktiviteter. 

Informasjonen i kontaktskjemaet gjør det mulig for koordinator å ta kontakt med personen selv, pårørende ved behov og de frivillige for å sjekke hvordan det går en gang hver annen måned. Vi har erfart at nettverk ofte ikke blir brukt og oppløses, hvis ikke det er en frivillig med ansvar for dette som følger med på hvordan det går. Når dette oppdages, er det viktig å ta kontakt for å forhøre seg om hva som er forandret. Kanskje trenger en å gjøre endringer. En mann med sosial angst opplevde som utfordrende å trene i en gruppe på et helsestudio. Han ble veldig takknemlig når den frivillige kunne tilby at de en dag i uken kunne trene sammen på tidspunkter hvor det var få som benyttet senteret. Det er viktig å avklare hvordan en skal sikre at nettverkene fungerer, og hvem som kan oppdage og si fra når det er behov for å gjøre endringer.