Personer og familier i introduksjonsprogram

Metoden Aktive Sammen har to formål. Det ene er å gi frivillige organisasjoner og kommuner, et verktøy for å organisere samarbeidet omkring sosial tilhørighet for sine innbyggere. Det andre er å vise hvordan frivillige kan arbeide for å gi støtte til å etablere og opprettholde tilhørighet i sosiale nettverk.

Klikk på de ulike trinn for å vise/skjule informasjon om trinnet.

Når den som koordinerer bruken av metoden blir kontaktet av aktuelle personer/ familier eller kontaktpersoner i kommunens enheter, er det viktig å ta utgangspunkt i hva de mener er behovet. For denne målgruppen kan behovet for støtte være praktisk eller sosialt, eller begge deler. 

Koordinatoren tar kontakt med personen/ familier og gjennomfører første samtale. Møtet kan gjerne holdes i deres hjem. Tenk på forhånd igjennom hva du kan spørre om for å bli kjent. 

Når en kommer til Norge fra et annet land, er ofte både språk og kultur fremmed. Kanskje kommer familier fra et land hvor det ikke er vanlig å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Da kan det være utfordrende å vite noe om hva som forventes som medlem for eksempel i en idrettsklubb. Kanskje må også ord som fritid, ferie og dugnad forklares. For mange kan det også være uklart hva som er forskjellen på rollen til en som er ansatt og en som er frivillig. Det kan derfor være viktig å beskrive forskjellen. Vi kan lett misforstå hverandre i en samtale om vi ikke har felles forståelse av ord og begreper. 

I en familie erfarte koordinator at familien endret tidspunkt for deres avtale samme dag som de skulle møtes. Foreldrene lurte på om han kunne komme litt senere på kvelden. Noen uker senere startet mor opp i et av tilbudene ved frivilligsentralen, mens faren og deres sønn ble engasjert i bowlingklubben. De frivillige som hadde ansvar for å følge dem opp, fortalte uavhengig av hverandre at de ofte kom etter at aktivitetene var kommet godt i gang. Som eksemplet viser erfarer vi at noen familier forholder seg annerledes til tid enn det som er vanlig i Norge. Dette kan vi løse ved å sette ord på forventningene for å unngå irritasjon og misforståelser. 

Det kan være utfordrende å komme i kontakt med personer med fluktbakgrunn. Tenk igjennom hvor målgruppen kan møtes. En mulighet er å informere om frivillige organisasjoner som del av introduksjonsprogrammet. Informasjon om hva ulike organisasjoner og aktiviteter i nærmiljøet tilbyr og hva de forventer av medlemmer og foresatte, gir gode muligheter for å kunne delta.

I samtaler i familier med fluktbakgrunn er det fint at de foresatte deltar i aktiviteter for de unge.
Her er et eksempel fra en samtale med en jente på 14 år og hennes mor. 

  • Deltar noen av dine venner på skolen på fritidsaktiviteter?
    Julie og Anette i klassen spiller håndball. Faren til Anette er trener.
  • Har du forsøkt å spille håndball?
    Ja! I kroppsøving spiller vi ofte håndball. Det er gøy. Jeg har lyst til å være med på treninger og kamper.

Når foresatte har vokst opp i et annet land, kan påkledning og rutiner i garderoben oppleves som utfordrende. En løsning kan være at foresatte inviteres til å bli med på en trening. Det gir dem mulighet til å se hvordan det fungerer. Da er det erfaringsvis lettere for dem å både forstå og akseptere den unges ønsker.

Av og til vil en samtale avdekke at flere barn eller hele familien har behov for et utvidet sosialt nettverk. Kanskje trenger familien støtte til å møte en annen familie, eller delta i en felles aktivitet hvor mor eller far også kan få en aktiv sosial rolle. 

Første trinn i metoden er avhengig av at det er gode strukturer for hvem som melder om behov, og hvem som skal følge opp. Dette er viktig for at de frivillige skal kunne ta kontakt på en god måte med de det gjelder. Informasjonen underveis er også viktig for de involverte fra kommunen, den frivillige organisasjonen og foresatte. 

Informasjonsflyten er viktig å etablere i dette første trinnet i metoden, og jo raskere en starter å fylle ut kontaktskjema, jo bedre er det. Der oppføres navn på personen selv, den/ de frivillige, koordinator, kontaktpersonen i kommunen og eventuelt pårørende.

Metoden krever tre ulike roller med forskjellig ansvar:

  • Koordinatoren har ansvar for å etablere kontakt mellom person med behov og frivillige, oppdatere kontaktskjema, følge opp bruk av logger, og følge opp de frivillige. Koordinatoren bør være ansatt i en frivilligsentral.
  • Frivillige har ansvar for å samtale med personen med behov og følge opp deres ønsker om deltakelse, og melde fra om endringer til koordinator.
  • Kontaktpersoner i kommunen har ansvar for å være tilgjengelig for samarbeid og eventuelt veiledning når det etterspørres av de frivillige eller koordinator. De må også melde om endringer til koordinator.

Kontaktskjema

Når de frivillige går på besøk for første gang, er målet å bli kjent og skape tillit. Vi erfarer at et møte ofte ikke er nok. Personen eller familien kan ha dårlig kjennskap til norsk kultur og tilbud i lokalsamfunnet. Da er det viktig å bruke god tid til å snakke sammen. Språklige utfordringer må en også ta hensyn til.  Underveis i samtalen blir det naturlig å snakke om hva personen eller familien tenker om egne ønsker og behov. Kanskje er det et ønske om en venn? Noen savner kanskje besteforeldre og trenger en reservebestefar eller - bestemor? Kanskje trenger de å besøke en fritidsaktivitet og bli kjent med en leder som kan gi informasjonen de trenger. 

Personer og familier med fluktbakgrunn beskriver egne behov og forutsetninger på ulike måter. «Vår familie trenger å være sammen med noen andre familier», «Vi ønsker å møte en norsk familie», «Jeg tror ikke at jeg har råd til å betale både utstyr og kontingent». «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre på fritiden», «Jeg vet ikke om jeg får lov til å trene på helsestudioet sammen med mine venninner». Disse utsagnene viser at mange personer med fluktbakgrunn ønsker seg sosial kontakt, men at de trenger støtte på ulike måter.

Vi erfarer at mange i denne målgruppen trenger støtte i å utvikle en positiv forståelse av seg selv og sin identitet. Det er viktig at de forstår at de er viktige og at de med støtte, kan ta del i sosiale nettverk. Når vi støtter dem inn i et sosialt miljø kan vi støtte dem i rollen som medlem eller deltaker, men det er også viktig at vi følger dem opp i rollen som venn til jevnaldrende. 

Et viktig prinsipp er å støtte denne målgruppen til å ta ansvar selv. Vi vil ikke senke forventningene til hva de kan klare og på den måten gjøre dem mer avhengig av andre enn nødvendig. Det kan vi gjøre ved å sette søkelys på den enkeltes egenverd og mestringsfølelse.

Fra første besøk er det viktig å skrive logg, slik at en vet hva som ble snakket om sist gang. Det kan variere hvem av de frivillige som følger opp over tid, og loggen sikrer at den frivillige og koordinator vet hva som skal følges opp. Loggene arkiveres i journalsystemet INVI.

Loggskjema

Respekt og taushetsplikt er viktig i disse møtene. De som ønsker støtte, må kunne stole på at de frivillige ikke snakker om det de forteller eller deres behov til andre. Barn og ungdom er ofte opptatt av hva jevnaldrende skal tenke, men de kan også være opptatt av hva søsken og foresatte får vite.

Et prinsipp for arbeidet er å forholde seg med respekt til de vi møter og ha en spørrende holdning til hvordan vi kan ta vare på deres verdighet. Mange personer med fluktbakgrunn har egne erfaringer som gjør det utfordrende å kunne stole på andre. Det gjør det viktig å ta seg god tid til å bygge tillit til de som trenger vår støtte.

I trinn 3 skal det avgjøres hva personen eller familien ønsker. Mange barn og unge savner en venn, eller en aktivitet de kan gjøre sammen med andre eller med familien. For noen kan dette løses ved å få støtte i å delta i en aktivitet sammen med jevnaldrende. For andre kan kanskje det å treffe en vennefamilie med lignende interesser være et godt utgangspunkt. Noen vet tidlig hvilken aktivitet de ønsker, mens andre ikke vet hva de ønsker. Aktivitetsbrosjyren som viser bilder av ulike aktiviteter, kan brukes som et verktøy når en er usikker på hva som finnes av aktiviteter. Noen ganger passer ikke aktivitetene som tilbys. En ung mann ønsket seg å treffe andre for å øve på å snakke norsk. Han engasjerte seg som frivillig ved den lokale frivilligsentralen. Han ble en besøksvenn som satte stor pris på ukentlige samtaler med andre. En familie ønsket å være i aktivitet sammen. De fikk en vennefamilie i lokalmiljøet. En far som likte å synge ble med i et kor, mens en mor ønsket å bli med en gruppe med frivillige som arrangerte kveldsmat for eldre som bor i kommunale omsorgsboliger.

Behovene er ulike: Noen ønsker å delta i organiserte aktiviteter, mens andre har ønsker som betyr at en kanskje må etablere et nytt tilbud. Kanskje trenger familien bare en oversikt over aktivitetene som tilbys i nærmiljøet, og praktisk kunnskap om hvordan de kan ta kontakt med aktiviteten og informasjon om kostnader og forpliktelser som følger med et medlemskap. Andre trenger kanskje mer støtte. De ønsker seg kanskje å møte en norsk familie som de kan gå på turer med i helgene. En ung mann hadde et helt konkret ønske. Han ville gjerne møte en person med bil som var villig til å øvelseskjøre med han. Når personen eller familien har bestemt seg for hva de vil satse på og hva de har behov for, kan det avgjøres hvem som best kan følge opp som frivillig. Dette krever en dialog med koordinator som har oversikt over de frivillige. Vi anbefaler å opprette en liste med personer som kan tenke seg å være for eksempel reservebestemor eller -bestefar, vennefamilie, besøksvenner, kjørevenner eller turvenner. De som velges, vil inngå i familiens nettverk. 

Aktivitetsbrosjyren

Personer og familier med fluktbakgrunn som ønsker metoden, har behov for ulike nettverk og aktiviteter. Det trengs derfor frivillige med ulike interesser og forutsetninger. Når en kommer som ny til vårt land kan en ha mange ulike behov. Noen ønsker en kjørevenn eller å bli kjent med en eller flere som de kan gå sammen med på en aktivitet. Andre kan slite med å forstå språket eller med å finne kunnskap om hva som trengs for å kunne starte opp i en fritidsaktivitet. 

De frivilliges rolle blir forskjellig i møte med ulike behov. Det er et viktig arbeid for den som koordinerer bruken av metoden å holde oversikt og følge med på hvordan nettverket utvikler seg. Alle i et nettverk er ansvarlige for å informere om endringer til koordinator.

Vi erfarer at deltakerne ønsker støtte inn i ulike typer nettverk, og at oppfølgningen må følges opp tett. Når målgruppen er personer og familier med fluktbakgrunn, erfarer vi at behovene kan være mange. Det er derfor viktig å avgrense, og konsentrere innsatsen om et behov om gangen. Å møte et behov kan gi positive ringvirkninger slik at de selv kan ta ansvar på andre områder. 

På bakgrunn av kontaktskjemaet og logger kan koordinator ta kontakt med de som ønsker støtte og de frivillige som er involvert, for å sjekke hvordan det går. Sammen kan dere finne frem til hvor ofte dette er hensiktsmessig, men det er viktig at det skjer jevnlig. I et tilfelle sluttet en ungdom i en aktivitet fordi familien ikke hadde økonomi til å betale medlemskontingent.
En ung kvinne startet som frivillig ved frivilligsentralen og var besøksvenn for flere. I en oppfølgingssamtale med lederen for frivilligsentralen, satte hun ord på et dilemma. Hun opplevde etter hvert at studiene og en kveldsjobb gjorde at hun fikk lite tid til å være frivillig. Når endringer oppdages, er det viktig å snakke sammen med den eller de det gjelder for å finne ut hva som er forandret, og eventuelt mobilisere nettverket på nytt ut fra de aktuelle behov. Det er viktig å avklare hvordan en skal sikre at nettverkene fungerer, og hvem som kan oppdage og si fra når det er behov for å gjøre endringer.

Flere dokumenter

Kontakt

Norges Frivilligsentraler
Markensgaten 35 (2. etasje)
4612 Kristiansand

2018 © Norges Frivilligsentraler