Seniorer

Når den som koordinerer bruken av metoden blir kontaktet av aktuelle personer i målgruppen, pårørende eller kontaktpersoner i kommunens enheter, er det viktig å få tak i hva de mener er behovet. Koordinatoren tar kontakt med personen og gjennomfører første samtale. 

Første trinn i metoden er avhengig av at det er gode strukturer for hvem som melder om behov, og hvem som skal følger opp. Dette er viktig for at de frivillige skal kunne ta kontakt på en god måte med personen det gjelder. De involverte fra kommunen, frivillige og eventuelt pårørende, trenger også å kunne få informasjon underveis hvis situasjon og behov skulle endre seg. 

Informasjonsflyten er viktig å etablere i dette første trinnet i metoden og jo raskere en starter å fylle ut kontaktskjema, jo bedre er det. Der oppføres navn på personen selv, den/ de frivillige, koordinator, kontaktpersonen i kommunen og eventuelt pårørende. 

Metoden krever tre ulike roller med forskjellig ansvar:

• Koordinatoren har ansvar for å etablere kontakt mellom person med behov og frivillige, oppdatere kontaktskjema, følge opp bruk av logger, og følge opp de frivillige. Koordinatoren bør være ansatt i en frivilligsentral.
• Frivillige har ansvar for å samtale med personen med behov og følge opp deres ønsker om deltakelse, og melde fra om endringer til koordinator.
• Kontaktpersoner i kommunen har ansvar for å være tilgjengelig for samarbeid og eventuelt veiledning når det etterspørres av de frivillige eller koordinator. De må også melde om endringer til koordinator.

Kontaktskjema

Når de frivillige går på besøk til en deltaker for første gang, er målet å bli kjent og skape tillit. Vi erfarer at et møte ofte ikke er nok. Det krever tid å bli kjent og skape en tillitsfull relasjon. For å få dette til, har vi erfart at det kan være lurt å be dem fortelle om livet sitt for å få et bilde av hvor aktive de har vært tidligere, og hva deres interesser har vært. Dette er en fin bakgrunn for å kunne finne ut hva de har behov for og hva de ønsker seg for å kunne være mer sosialt aktive. Dette er utgangspunktet for å kunne foreslå tilbud som kan bidra til å opprettholde et sosialt nettverk.

Deltagerne beskriver egne behov på ulik måter. De kan si at de savner at det skjer noe. «Det er mange lange stille dager». «Jeg sitter her og sover bort halve dagen». «Jeg ligger lenge om morgenen, - det er ingenting å stå opp for lenger». «Jeg blir gal av å være innestengt her». Disse utsagnene viser at mange ønsker seg at noe skjer, å være i aktivitet og møte andre.

De som har behov for støtte til aktivitet, er opptatt av hvordan det gjøres. De gir uttrykk for at det er svært viktig «å ikke være til bry». De vil ikke være til bry for hverken venner eller pårørende. «De er så travle og har nok å stri med». Vi ser også at seniorer og eldre har svært ulike personlige forutsetninger. Deres tro på egne muligheter kan være redusert som følge av alder eller helse. Vi ser at noen trenger støtte i å utvikle en positiv forståelse av seg selv og sin identitet. Det er viktig at de forstår at de er betydningsfulle, og at de med all sin erfaring kan bidra med egen deltagelse i sosiale nettverk. Vi erfarer også at når de tilbys støtte av frivillige, ønsker de hjelp med flere andre ting. Som en sa: «Kan du bestille legetime for meg?» Det er viktig at de frivillige støtter dem i å klare mest mulig selv for å kunne mobilisere sin egen kraft og heller gi dem støtte på alt de kan klare selv. Den samme personen som ville ha mer hjelp fikk i stedet mer mot til å ta kontakt, og sa ved neste besøk: «Nå har jeg tatt kontakt med flere selv også». Han hadde fått mot til å ta kontakt med en tidligere kamerat.

Vi erfarer at flere seniorer og eldre trenger besøksbok eller kalender for å bevare en viss oversikt over alle som er innom hos dem. I besøksboken kan alle som er innom, skrive at de har vært der. Det gjør det lettere å huske. Hvis de er vant til å bruke kalender eller syvende sans for å holde oversikten, er det bra å oppmuntre dem til å fortsette med det.

Et viktig prinsipp er å støtte dem i å ta ansvar selv. Vi vil ikke senke forventningene til hva de kan klare selv og på den måten gjøre dem mer avhengig av andre enn nødvendig. Vi vil støtte den enkeltes utvikling ved å fokusere på deres egenverd og mestringsfølelse.

Noen ganger stopper personen ønsket om støtte til aktivitet selv. Da er det ofte helsen som svikter. De skal kanskje inn på sykehuset eller de bare føler seg dårlige og vil vente med å gå videre. Dette kan gjelde både fysiske og psykiske plager. Det er viktig at kommunens kontaktperson få beskjed om dette. Vi har god erfaring med å etterkomme deres ønske, og at det går fint å ta kontakt etter en stund for å se om de ønsker å fortsette igjen. 

Fra første besøk er det viktig å skrive logg, slik at en vet hva som ble snakket om sist gang. Det kan variere hvem av de frivillige som følger opp over tid, og loggen sikrer at den frivillige og koordinator vet hva som skal følges opp. Loggene arkiveres i journalsystemet INVI.

Loggskjema

Respekt og taushetsplikt er viktig i disse møtene. De som ønsker støtte, må kunne stole på at de frivillige ikke snakker om det de forteller eller deres behov til andre. De kan si ting som: «Bygda skal ikke vite at jeg har blitt dårligere» eller «det var flaut å gå i sentrum sammen med en besøksvenn første gang». Vi har også erfaringer med at personer kan være svært nøye med hva de vil at pårørende skal få vite. Dette er forskjellig, derfor er det et viktig prinsipp å holde taushetsplikten.

Et annet prinsipp for arbeidet er å forholde seg med respekt til de vi møter, og ha en spørrende holdning til hvordan vi kan ta vare på deres verdighet. 

Vi erfarer at behovene er svært forskjellige. Noen trenger hjelpemidler som vi ser kan støtte en mer aktiv tilværelse. Dette hjelper kommunen til med. De kan bestille stokk, rullator og lignende. I samtalene kommer det imidlertid andre behov frem. En eldre mann sa at han gjerne ville fortsette å gå på møtene i en klubb han hadde vært medlem av i mange år. Problemet var at han hørte så dårlig at han hadde problemer med å få med seg hva som ble sagt på møtene. Den frivillige tok kontakt med klubben og foreslo å skaffe en mikrofon og et anlegg slik det ville være mulig å bruke teleslynge. Dette ble ordnet til stor glede for flere medlemmer av klubben.

Behovene er ulike: Noen ønsker mange aktiviteter og er vant til å delta på mange ulike arrangementer. Når slike behov meldes er det viktig å kunne vise til ulike aktiviteter som allerede arrangeres i kommunen og hvor personen kan delta. For å få mulighetene til dette kan det noen ganger være behov for en kjørevenn som kan hente og bringe. Ofte finnes det en som kan være kjørevenn i den aktiviteten der personen ønsker seg å delta. Å skape en kontakt med en som allerede deltar i en aktivitet, gir muligheter til å begynne på noe nytt sammen med noen. Det gir trygghet. Andre ønsker å av og til kunne reise på nærmeste kjøpesenter, eller kunne lufte seg litt og gå ut på kafe. Når slike behov meldes kan den som koordinerer de frivillige ta kontakt med en kjørevenn og en besøksvenn.

Noen har også behov for praktisk hjelp som å få ryddet i hagen, fjernet søppel eller handlet inn matvarer. I noen kommuner har ulike organisasjoner slike tilbud til eldre, andre steder er det mulig å mobilisere naboer som bor nært den som har behov. Koordinator kan da ta kontakt og organisere et møte mellom nabohjelp og den som trenger slik støtte. Personene som skal gi praktisk støtte bør så langt det er mulig skrives inn med navn på kontaktskjemaet, og det må avklares hvordan oppfølgningen skal organiseres.

Andre ønsker seg en turvenn. En som de kan møte og gå på tur med. For noen er det mulig å bli med i et turlag sammen med turvennen, og bli del av et fellesskap. For andre er situasjon og helsetilstand slik at det fungerer best med en venn. En pårørende ønsket turvenn til sin far med begynnende demens. Turvennen oppsummerte på denne måten: «Vi gikk i seint tempo. Han holdt hånden min og spurte samme spørsmål igjen og igjen, jeg svarte det samme igjen og igjen, - og det var fint».

Flere av de som bor i omsorgsboliger ønsker seg et tilbud i nærheten. Gjerne i sofakroken på gangen eller i kjellerstua i blokka. Dette kan arrangeres av frivillige som deltar på faste tidspunkter med kaffe og noe å bite i. Det å kunne stå opp om morgenen å spise frokost sammen med andre, eller utsette å gå å legge seg tidlig fordi det er felles kveldsmat på gangen, er noe flere kan ha glede av.

Ulike behov og ønsker må kartlegges for at man kan finne ut hvordan frivillige kan få det til. Vi ser at en stor fordel at den som koordinerer tjenesten har oversikt over personer som kan være besøksvenner og kjørevenner, eller aktivitetskontakt og turvenner. 

Personer som ønsker metoden, har behov for ulike nettverk og aktiviteter. Det trengs derfor frivillige med ulike interesser og forutsetninger. Noen er svært fornøyde med å ha et nettverk bestående av familie, venner og kanskje en syforening. De ønsker seg bare å delta på en samling der de bor av og til. «Jeg trives i mitt eget selskap», kan de si. Andre kan slite med angst og kan bli svært urolig hvis de blir tilbudt for mange valgmuligheter. Da kan det være best å starte med for eksempel en kjørevenn, slik at de får ønsket sine oppfylt med å komme litt mere ut. De aller fleste er kanskje mest fornøyd med en besøksvenn som kan komme på besøk en gang i uken, eller ta dem med ut på kafe eller på en tur i en park. For noen er det viktig med noe fast, mens andre vil ha det mer fleksibelt.

Vi ser at mange seniorer og eldre har mer behov for å opprette nye nettverk enn å opprettholde det de har. En venn eller to med samme behov, ser ut til å være en svært god måte å arrangere tilbud på. Når de frivillige erfarer at det er flere som har et ønske om å gå på kafe, kan de spørre dem en og en, om de har lyst til å ha med flere. Tre damer ønsket seg kafebesøk på menighetshuset. De frivillige tok dem med seg på dette en torsdag, og foreslo også at de tre kunne spise middag sammen på omsorgsboligen etter kafe-turen. Det gjorde de. «Dette hadde jeg aldri gjort alene», sa den ene av dem. De tre ønsket å fortsette med å gå på kafe sammen med de frivillige. Tryggheten som de representerer, er svært viktig for mange. Denne formen for nettverksetablering ser ut til å fungere aller best når ønsket er å få støtte og selv kunne gi støtte. Likt behov kan være et godt utgangspunkt for å utvikle et nettverk der personen selv kan bidra.

De frivilliges rolle blir forskjellig i møte med ulike behov. Det er et viktig arbeid for den som koordinerer bruken av metoden, å holde oversikt og følge med på hvordan behovene utvikler seg. 

Vi erfarer at deltakerne ønsker støtte inn i ulike typer nettverk, og at oppfølgningen må følges opp tett over tid. Når målgruppen er eldre og seniorer, erfarer vi at helsesituasjonen kan endre seg både for deltakerne og for nettverket som gjerne også består av andre på samme alder.

Informasjonen i kontaktskjemaet og loggene gjør det mulig for koordinator å ta kontakt med personen selv, pårørende ved behov og de frivillige for å følge opp hvordan det går en gang hver annen måned. Vi har erfart at nettverk ofte ikke blir brukt og oppløses, hvis ikke det er en frivillig med ansvar for dette som følger med på hvordan det går. I et tilfelle skjedde dette på grunn av helsen til personen selv. Hun følte seg ikke bra og sluttet å ta kontakt og gjøre avtaler. Dermed ble det mindre og mindre kontakt, og nettverket ble lite aktivt. Når dette oppdages, er det viktig å ta kontakt for å forhøre seg om hva som er forandret og mobilisere nettverket på nytt ut fra personens aktuelle behov. Det er viktig å avklare hvordan en skal sikre at nettverkene fungerer, og hvem som kan oppdage og si fra når det er behov for å gjøre endringer.