Barn, ungdom og familier

Metoden Aktive Sammen har to formål. Det ene er å gi frivillige organisasjoner og kommuner, et verktøy for å organisere samarbeidet omkring sosial tilhørighet for sine innbyggere. Det andre er å vise hvordan frivillige kan arbeide for å gi støtte til å etablere og opprettholde tilhørighet i sosiale nettverk.

Klikk på de ulike trinn for å vise/skjule informasjon om trinnet.

Hvordan komme i gang?

Når den som koordinerer bruken av metoden blir kontaktet av aktuelle personer i målgruppen, foresatte eller kontaktpersoner i kommunens enheter, er det viktig å ta utgangspunkt i hva de mener er behovet. For denne målgruppen kan behovet for støtte være praktisk eller sosialt, eller begge deler.

Koordinatoren tar kontakt med personen og gjennomfører første samtale. Møtet kan gjerne holdes hjemme hos personen. Tenk på forhånd igjennom hva du kan spørre om for å bli kjent med personen.
Her er et eksempel fra samtalen med en ung gutt på 12 år:

Hva liker du å gjøre?
Jeg liker å spille spill på PC og se på filmer.
Liker du å gjøre det sammen med noen?
Ja. Spiller en del mot andre på nett. Det er jo gøyest når vi er flere.
Hvem kunne du ønske deg å spille og se film sammen med?
Kanskje noen andre på skolen som liker å spille. Even for eksempel.

I dette eksemplet fikk koordinator raskt kunnskap om guttens interesser og hvem han ønsker å være sammen med.

Noen barn og unge har en funksjonsnedsettelse som krever tilrettelegging. Kanskje trenger den unge et aktivitetshjelpemiddel for å kunne delta i en ønsket aktivitet. Andre ganger kan det være behov for å ordne transport til en aktivitet eller undersøke mulighetene for å tilrettelegge et lokale for en som har utfordringer knyttet til for eksempel hørsel, syn eller bevegelse. En ergoterapeut eller fysioterapeut som jobber i kommunen, kan gi råd og støtte til hvordan en kan finne løsninger.

For de fleste unge er det naturlig at foresatte er med på den første samtalen. De foresatte kjenner sine barn og kan være til god støtte. Når foresatte får mulighet til å bidra i prosessen, er det også lettere for dem å engasjere seg og følge opp det barnet eller ungdommen ønsker seg. Samtalen med foresatte vil også vise om det er noe de som foresatte trenger støtte til.

Av og til vil en samtale avdekke at flere barn eller hele familien har behov for et utvidet sosialt nettverk. Kanskje trenger familien støtte til å møte en annen familie, eller en felles aktivitet hvor mor eller far også kan få en aktiv sosial rolle.

Første trinn i metoden er avhengig av at det er gode strukturer for hvem som melder om behov, og hvem som skal følger opp. Dette er viktig for at de frivillige skal kunne ta kontakt på en god måte med de det gjelder. De involverte fra kommunen, frivillige og foresatte, trenger også å få informasjon underveis.

Informasjonsflyten er viktig å etablere i dette første trinnet i metoden, og jo raskere en starter å fylle ut kontaktskjema, jo bedre er det. Der oppføres navn på personen selv, pårørende, den/ de frivillige, koordinator og kontaktpersonen i kommunen.

Metoden krever tre ulike roller med forskjellig ansvar:

Koordinatoren har ansvar for å etablere kontakt mellom person med behov og frivillige, oppdatere kontaktskjema, følge opp bruk av logger, og følge opp de frivillige. Koordinatoren bør være ansatt i en frivilligsentral.
Frivillige har ansvar for å samtale med personen med behov og følge opp deres ønsker om deltakelse, og melde fra om endringer til koordinator.
Kontaktpersoner i kommunen har ansvar for å være tilgjengelig for samarbeid og eventuelt veiledning når det etterspørres av de frivillige eller koordinator. De må også melde om endringer til koordinator.

Kontaktskjema

Når de frivillige går på besøk for første gang, er målet å bli kjent og skape tillit. Vi erfarer at et møte ofte ikke er nok. Når foresatte er med på samtalen gir det muligheter for at de kan være med å støtte den unge. Underveis i samtalen blir det naturlig å snakke om hva barnet eller ungdommen tenker om sine ønsker og behov. Kanskje den unge ønsker seg en venn? Noen å gå sammen med etter skolen? Den unge savner kanskje besteforeldre og trenger en reservebestefar eller bestemor? De trenger kanskje mer kunnskap om aktiviteter i nærmiljøet? Kanskje trenger de å besøke en fritidsaktivitet, eller en som kan være med til de blir trygge i aktiviteten de ønsker. Når ønskene er mer konkretisert, kan det være naturlig å følge opp dette med egne samtaler med den unge. Noen ganger blir det naturlig å trekke med foresatte eller hele familien i den unges ønsker. Vi må alltid passe på at vi ikke overtar oppfølgingen som de foresatte har ansvar for, uten at det er behov for dette.

De unge og foresatte beskriver egne behov og forutsetninger på ulike måter. «Vår familie trenger å være sammen med noen andre familier», «Vi bor langt unna familie og besteforeldre og trenger kontakt med andre», «Det er ingen som har lyst til å være sammen med meg», «Jeg tror ikke at mine foreldre har råd til å betale både utstyr og kontingent». «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre på fritiden». «Jeg tørr ikke å starte på et kurs helt alene». Disse utsagnene viser at mange barn, unge og familier ønsker seg sosial kontakt, men at de trenger støtte på ulike måter.

Vi erfarer at mange barn og unge trenger støtte i å utvikle en positiv forståelse av seg selv og sin identitet. Det er viktig at de forstår at de er viktige og at de med støtte, kan ta del i sosiale nettverk. Når vi støtter dem inn i et sosialt miljø kan vi støtte dem i rollen som medlem eller deltaker, men det er også viktig at vi følger dem opp i rollen som venn til jevnaldrende.

Et viktig prinsipp er å støtte barn, unge og foresatte til å ta ansvar selv. Vi vil ikke senke forventningene til hva de kan klare og på den måten gjøre dem mer avhengig av andre enn nødvendig. Det kan vi gjøre ved å sette søkelys på den enkeltes egenverd og mestringsfølelse.

Fra første besøk er det viktig å skrive logg, slik at en vet hva som ble snakket om sist gang. Det kan variere hvem av de frivillige som følger opp over tid, og loggen sikrer at den frivillige og koordinator vet hva som skal følges opp. Loggene arkiveres i journalsystemet INVI.

Loggskjema

Respekt og taushetsplikt er viktig i disse møtene. De som ønsker støtte, må kunne stole på at de frivillige ikke snakker om det de forteller eller deres behov til andre. Barn og ungdom er ofte opptatt av hva jevnaldrende skal tenke, men de kan også være opptatt av hva søsken og foresatte får vite.

Et prinsipp for arbeidet er å forholde seg med respekt til de vi møter og ha en spørrende holdning til hvordan vi kan ta vare på deres verdighet.

I trinn 3 skal det avgjøres hva de unge og deres foresatte skal velge å satse på. Mange barn og unge savner en venn, eller en aktivitet de kan gjøre sammen med andre eller med familien. For noen kan dette løses ved å få støtte i å delta i en aktivitet sammen med jevnaldrende. For andre kan kanskje det å treffe en vennefamilie med lignende interesser være et godt utgangspunkt. Noen vet tidlig hvilken aktivitet de ønsker, mens andre ikke har et spesielt aktivitetsønske. Aktivitetsbrosjyren som viser bilder av ulike aktiviteter, kan brukes som et verktøy når en er usikker på hva som finnes av aktiviteter. Noen ganger passer ikke aktivitetene som tilbys, men da kan kanskje ønskene realiseres gjennom at for eksempel en frivilligsentral starter opp aktiviteten for flere. En jente ønsket seg venner. Løsningen ble at en etablerte en vennegruppe ved den lokale frivilligsentralen som ble viktig for flere på hennes alder. En familie ønsket å være i aktivitet sammen, ønsket seg å bli en vennefamilie for andre i lokalmiljøet og meldte fra om dette til frivilligsentralen.

Behovene er ulike: Noen ønsker å delta i organiserte aktiviteter, mens andre har ønsker som betyr at en kanskje må etablere et nytt tilbud. Kanskje ønsker en far og en datter å møte andre som de kan se fotballkamper sammen med, eller en familie ønsker å møte en annen familie som de kan gå på turer med i helgene. I andre familier er det kanskje spesielle årsaker som gjør det vanskelig å følge opp aktivitetene til barna. Kanskje trengs det en kjørevenn for å kunne komme seg på håndballtrening eller korøvelser. Når familien og den unge har bestemt seg for hva de vil satse på og hva de har behov for, kan det avgjøres hvem som best kan følge opp som frivillig. Dette krever en dialog med koordinator som har oversikt over de frivillige. Vi anbefaler å opprette en liste med personer som kan tenke seg å være for eksempel reservebestemor eller -bestefar, vennefamilie, besøksvenner, kjørevenner eller turvenner. De som velges vil inngå i familiens nettverk.

Gjennom å bli kjent med hverandre kan en utvikle et tillitsforhold som gjør det mulig å sette ord på hvilke roller en kan ha overfor hverandre. For både de unge, de foresatte og den frivillige, er det viktig med en rolleavklaring. En ung gutt syntes det var fint når hans kjørevenn sa at han ville presentere seg som en venn av familien, om noen lurte på hvem han var. En mor som hadde to barn i en aktivitet, fikk en god rolle som leder når hun kunne bidra med å steke vafler og ordne med drikke i pausen.

Aktivitetsbrosjyren

Unge og familier som ønsker metoden, har behov for ulike nettverk og aktiviteter. Det trengs derfor frivillige med ulike interesser og forutsetninger. Noen familier er svært fornøyde med å ha et nettverk bestående av familie, venner og kanskje en fritidsaktivitet. De unge ønsker seg bare å bli kjørt av en kjørevenn eller at noen blir med på trening. Andre kan slite med angst og kan bli svært urolig hvis de blir tilbudt for mange valgmuligheter. Da kan det være best å starte med en liten aktivitetsgruppe eller en reservebestemor eller -bestefar som kan sørge for sosialt nettverk for familien. De aller fleste er kanskje mest fornøyde med en aktivitet som fører til vennskap. For noen er det viktig med noe fast, mens andre vil ha det mer fleksibelt.

Vi ser at det er viktig å ta utgangspunkt i familien og deres behov fordi det gir muligheter for å støtte opp om det familien selv kan klare. Frivilliges innsats brukes for å sette familien i best mulig stand til å følge opp sine egne unge, men også til å tilpasse ønskede aktiviteter.

De frivilliges rolle blir forskjellig i møte med ulike behov. Det er et viktig arbeid for den som koordinerer bruken av metoden å holde oversikt og følge med på hvordan nettverket utvikler seg. Alle i et nettverk er ansvarlige for å informere om endringer til koordinator.

Vi erfarer at deltakerne ønsker støtte inn i ulike typer nettverk, og at oppfølgningen må følges opp tett. Når målgruppen er unge og deres familier, erfarer vi at behovene endrer seg over tid.

På bakgrunn av kontaktskjemaet og logger kan koordinator ta kontakt med den unge selv, deres familie eller de frivillige for å sjekke hvordan det går. Sammen kan dere finne frem til hvor ofte dette er hensiktsmessig, men det er viktig at det skjer jevnlig. I et tilfelle sluttet den unge i en aktivitet fordi venninnen flyttet. I et annet tilfelle ble det sykdom i en vennefamilie og det sosiale nettverket ble skadelidende. Når dette oppdages, er det viktig at det tas kontakt for å finne ut hva som er forandret og mobilisere nettverket på nytt ut fra de aktuelle behov. Det er viktig å avklare hvordan en skal sikre at nettverkene fungerer, og hvem som kan oppdage og si fra når det er behov for å gjøre endringer.